Sjefsgartneren




To trestokker i kryss
Tre nagler
Blod
En slagen mann

Kan dette være Gud?
En Gud som ofrer seg selv?

Fra tidenes morgen 
Har Han elsket

Mennesket

Trodde det klarte seg
Alene

Uten Gud
Uten skaperen

Som en hage
Uten stell
Ugress tar over

En grense ble satt
Ugresset var så stygt

Avstand ble skapt 
Av det skapte
Mot skaperen

I himmelen satt en
Og gråt

Ugresset vokste
Sammen med blomstene
Kvelte det vakre

Mennesket strevde
Prøvde dra opp det stygge
Men det var umulig
Nytt ugress vokste opp over alt
Hele tiden

Til sjefsgartneren
Kom ned

En gang for alle
En gang for alt

Noe må dø
For at det skal spire
Noe må ofres
For å gi nytt liv

Blodet
Er en invitasjon
Kroppen
En dør

Inn i en ny hage
En hage uten ugress
Så vakker
Umulig å se det for seg
Før du har gått inn porten

Alt ditt ugress
Kan fjernes
Men bare sjefsgartneren kan

Han ga sitt liv
For at du skal være rensket
Og komme inn til 
Hans hage

Fordi DU er elsket
Som Hans aller vakreste blomst


“Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.”
‭‭Johannes‬ ‭12:24‬



“For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”
‭‭Johannes‬ ‭3:16‬ ‭